3 ting depresjon har lært meg
Denne sommeren har jeg vært deprimert. Depresjon er noe dritt. Jeg skulle ønske jeg kunne slippe det. Jeg skulle ønske du kunne slippe det. Men tre viktige lærdommer sitter likevel igjen etter denne perioden.
1. Ta den gleden du kan få.
Jeg er fortsatt sliten. Jeg er fortsatt trist og tung. Men innimellom er jeg glad. Det er lov. Det betyr ikke at depresjonen ikke har vært der. Det betyr heller ikke at den er over. Det er lett å bli redd for å føle på og uttrykke glede. For hva om de rundt tror at alt er bra igjen?
Det er lett å bli redd for å slippe gleden til. For hva om den forsvinner igjen?Og det er lett å klamre meg til gleden. Men da bli skuffelsen ekstra stor når du neste dag er på bunn igjen.
Ta den gleden du kan få. Litt glede er bedre en ingen glede. Og litt glede kan føre til litt mer glede. Blir det tyngre igjen, så vet du i hvert fall at gleden finnes. At ikke alt er fullstendig bekmørkt absolutt hele tiden.
2. Du får lov til å slippe tak i uroen.
Jeg har vært deprimert før, men da har det alltid kommet sammen med angst. Denne gangen har jeg bare vært deprimert. Tung og trist og avskrudd. Det har vært jævlig å være så langt nede. Men det har vært deilig å ha n u l l uro i kroppen.
Etter hvert som jeg har kommet ut av depresjonen, har også nervesystemet blitt mer påskrudd. Og jeg må minne meg på at det er normalt. Og sunt. Nervesystemet vårt er ment å bli aktivert, og gå tilbake igjen. Problemet er når du blir fast i påskrudd. Når uroen og angsten klamrer seg fast med skarpe klør. En høylytt rovfugl som sitter tett om kroppen. Graver seg inn i kroppen.
Jeg har blitt så vant til at systemet mitt er i fight or flight, at enhver aktivering av nervesystemet føles som angst. Jeg er også så vant til å være aktivert at jeg holder fast i den aktiveringen fordi jeg ikke kjenner til noe annet. Men disse månedene uten uro har lært meg at uroen ikke må være der h e l e tiden.
Det er ikke alltid så lett. Det er ofte ganske vanskelig. Men jeg kan slippe tak i den. Jeg kan gjøre som nervesystemekspert Irene Lyon anbefaler, å orientere, som det pattedyret jeg er: Når faren er over, rister vi det av oss kommer tilbake til her og nå.
3. Du trenger ikke å streve etter å bli bedre.
Jeg vet ikke om det er flink-pike-genet, eller frykten for at andre ikke skal tåle meg, være glad i meg, hvis jeg er tung og trist uten å gjøre noe med det (kanskje er det to sider av samme sak).
Det er jævlig å være på bunn. Men når du hele tiden prøver å fikse det, forteller du også deg selv at det er noe galt med å ha det sånn. Det er normalt å ha det sånn.
Og det er en lettelse å i k k e måtte fikse seg selv hele tiden. Gi deg selv tid. Ligg på sofaen. Grin. Sov. O g gjør ting som du vet har gitt deg glede og overskudd før. Be andre om å hjelpe deg med å komme over dørstokken hvis du sliter med å gjøre det selv. Ikke for å fikse deg, men fordi det er godt å kjenne på glede. Godt å få tankene over på noe annet.
Det kommer til å bli bedre.
Og du: Er det tungt, så be om hjelp. Det er ikke meningen at du skal klare alt aleine. Snakk med legen din, ring Mental Helse på 116 123, si det til familie og venner du stoler på. De kan ikke fikse deg. Men de kan kanskje hjelpe deg, og gjøre det mindre ensomt.
Måtte du få lyse dager.
I kjærlighet
Din Kaja
Stor takk til F og I for inspirasjon til dagens fredagsbrev. Har du et tema eller et dilemma du vil jeg skal skrive om? Bli brevvennen min, så får du mulighet til å sende inn ditt forslag.