Jeg skriver for å tenke.

Fordi tanken blir tydeligere for meg når jeg skriver den ned.

Fordi den blir virkeligere.

Og kanskje også vakrere. (

Og jeg er forfengelig og ønsker at andre også skal synes jeg har vakre tanker. Og det gjør vondt å skrive dette for hva kommer du til å tenke om meg nå? Om en så uvakker tanke?)

Denne sommeren har jeg vært deprimert. Depresjon er noe dritt. Jeg skulle ønske jeg kunne slippe det. Jeg skulle ønske du kunne slippe det. Men tre viktige lærdommer sitter likevel igjen etter denne perioden.