Jeg skriver for å tenke.

Fordi tanken blir tydeligere for meg når jeg skriver den ned.

Fordi den blir virkeligere.

Og kanskje også vakrere. (

Og jeg er forfengelig og ønsker at andre også skal synes jeg har vakre tanker. Og det gjør vondt å skrive dette for hva kommer du til å tenke om meg nå? Om en så uvakker tanke?)

Det var en gang
at du stirret opp på himmelen om natten
med åpen munn
og prøvde å telle
så mange! Tenk at det kan være s å mange!
og er det noen der ute
som ser på meg
akkurat nå

dø

jeg vil ikke dø

ikke være aleine

Gi meg et svar

har jeg lyst til å skrike

til gud universet stjernene kortene pendelen

Ikke ta deg sammen

for all del, ikke

denne ene gangen

Det er ikke inderligheten det er noe i veien med

ikke begeistringen

Akkurat som vanlig

at dagene bli lengre

at knoppene spretter

…