Et svar

Gi meg et svar
har jeg lyst til å skrike
til gud universet stjernene kortene pendelen
hjertet mitt
magen

Bare si meg hva jeg vil
hvor jeg skal
hva som er bra for meg

Hvorfor vet jeg ikke?
Hvorfor håper jeg at det skal bli bedre?
Neste gang

Men jeg trenger ikke et svar
Jeg trenger en stemme
Jeg trenger et mot
til å bruke den stemmen
Jeg trenger ord
å fylle stemmen med

Nei, trenger jeg
og Dette er ikke greit

I stedet går jeg og venter
på å slippe å være
den som er ubehagelig
den som ødelegger stemningen

I stedet går jeg og gjærer
på alt dette sinnet
over at folk kan behandle meg sånn
selv om de ikke vet
hvor vondt det gjør
at jeg ikke vil

*

Du har lov til å si nei, kjære. Du har lov til å si at du er skuffa, såra, at du forventer mer. Jeg vet hvor vanskelig det er. Jeg vet hvor vanskelig det er å finne ordene. Mine ord tuller seg inn i klebrig tankespinn og setter seg fast. Så må jeg finne noen andre ord. Dårligere ord. Men bedre enn ingen ord.

Hvor ille tenker du at det må bli før du har lov til å si i fra? Tror du det kommer til å bli så ille? For du må ikke bli utsatt for fysisk vold og trusler for å sette grenser. Selv menneskene du er aller mest glad i, har du lov til å sette grenser for. Og sannheten er at uten de grensene, kommer sannsynligvis ingenting til å endre seg.

Sannheten er at selv med grenser, kan det hende ingenting kommer til å endre seg. Men så har du i hvert fall svaret ditt.

Måtte du finne motet og styrken.

I kjærlighet
Din Kaja