Vintermørke sensommerkvelder
Er det mørkt der du er? Vintermørkt? Det er ikke nå tungsinnet skal komme, tenker du kanskje. Nå når kveldene fortsatt er lange og lyse. Ikke ennå. Men så sitter du her, og hjertet føles som et sort hull som suger all glede ut av omgivelsene. Du våkner om morgenen og lurer på hva som er meninga med alt? Hvorfor gidde? Når kvelden kommer har sofaen borrelås, og tankene dine vil ikke. Enten spretter de unna som vann på en brennheit kokeplate, eller så borer de seg ned, enda lenger unna lyset. Ned i alt det du ikke klarer. Alt du burde fått gjort. Det handler jo bare om å ta seg sammen? Hvorfor kan du ikke bare ta deg sammen?
I notatboka mi står tre ord sirkla rundt med djupe kulepennstreker på sidene hvor jeg planlegger hva jeg skal gjøre hver dag:
Bevegelse.
Morsomt.
Sosialt.
Hvis jeg sørger for å få hver av dem inn hver dag, veit jeg at dagen blir lettere. Men det er vanskelig bare å finne noe å sette på lista. Og det at det står på lista, betyr ikke at det blir gjort. Hvorfor kan jeg ikke bare ta meg sammen? Jeg er jo så effektiv? Har enorm gjennomføringsevne?
Fordi depresjon spiser gjennomføringsevne. Og lyst. Og håp. Det er så lett å tenke at det bare handler om å ta seg sammen, og at du er et dårlig menneske når du ikke klarer det. Og så grave seg enda lenger ned. Ikke la deg lure. Fortell om mørket ditt til noen. Selv om det er sårbart. Selv om du ikke vil være til bry. Selv om du tenker at du ikke er verdt andres omsorg og burde klare deg selv. Hvis de spør om de kan hjelpe deg på noe vis, si at det hadde vært fint om de kunne ta deg med på noe morsomt, noe som får deg til å bevege deg. Det er lettere å løsne fra borrelåsen i sofaen når du har en avtale med noen. Det er lettere å glemme mørket for en stund når du ikke sitter fast der.
Du er verdifull. Selv om det ikke føles sånn.
Det er folk som er glad i deg, og som gjerne vil stille opp for deg. Selv om det ikke føles sånn.
Det finnes glede, og håp. Selv om det ikke føles sånn.
Og du? Snakk med legen din. Det finnes hjelp å få. Det er ikke meningen at du skal klare dette alene.
Måtte du få lyse sensommerkvelder.
I kjærlighet
Din Kaja