Pause
Hei kjære.
Jeg trenger en pause. Og det føles skummelt. Fordi det å være her og snakke med deg om l i v e t føles som det beste og viktigste jeg kan gjøre med mitt liv, og hva skjer hvis jeg slipper taket i det selv om det bare er for en liten stund?
Svaret er at jeg vet ikke, men sannsynligvis går det helt fint. Og jeg er smørt så tynt utover akkurat nå at det i k k e kommer til å gå fint hvis jeg fortsetter sånn stort lenger.
Savner du meg så gi meg en lyd på e-post. Hør på podcasten, les bøkene mine eller gamle fredagsbrev. Og husk at din egen helse kommer først. Drit i burde-burdene og ta vare på deg selv.
Vi høres snart.
I kjærlighet
Din Kaja
Stor takk til K for at du dytter selv om det gjør vindt.