Gjæring

Det blir ikke bok uten å skrive boka. Og du oppnår ikke drømmene dine hvis du ikke gjør noe for å bevege deg mot dem. Men noen ganger er det lov til å ta en pause. Noen ganger er det sunt å ta en pause. Noen ganger er det eneste riktige å ta en pause.

Du trenger også nedetid. Du trenger tid der ikke alt handler om å gjøre noe, oppnå noe, få til. Og du trenger tid til å gjære, la de gode tingene få utvikle seg i mørket. Sånn at når du åpner lokket igjen så har det du puttet oppi der blitt til noe mer, noe annet. Med flere lag. Dypere smaker. Det har forvandlet seg. Fra en klump med mel og vann til surdeig. Fra melk til yoghurt. Eller fra druesaft til vin.

Ikke at boka skriver seg selv. Eller at drømmen din bare plutselig står på døra og ber om å få komme inn. Men når det er tomt på innsiden er det vanskelig å gjøre noe også. Vanskelig å få til ting. Vanskelig å kjenne på glede. Og plutselig er drømmen blitt et mareritt, i stedet for noe som fyller deg med spenning og overskudd.
(Andre ganger er alt du trenger å ta et lite skritt i riktig retning, for å kjenne på mestringsfølelse, for å få motoren til å komme i gang, men vi driter litt i det i dag.)

I dag skal jeg sende inn manus på den nye romanen til forlaget. Det er ikke ferdig. Det føles som om det er veldig langt igjen. Og jeg er drittlei. Misforstå meg rett: Jeg elsker prosjektet. Men jeg har jobbet på det nesten sammenhengende i over to år. Jeg trenger en pause. Og den har jeg tenkt å ta. Jeg vet ikke hvor lenge den kommer til å vare. Jeg tror jeg kommer til å skrive på andre ting underveis, fordi det er noe annet som klør og vil ut, men jeg har ikke noen plan for det. Jeg skal la det komme det som kommer, og kommer det ikke, så skal jeg se ut av vinduet, og nyte utsikten. Jeg gleder meg.

Jeg hadde sånne gjæreperioder med både Lukta av klor og Motlys også. Perioder der jeg ga opp prosjektene litt. Og når jeg kom tilbake til dem, så hadde de, uten at jeg visste om det, jobbet i underbevisstheten min. Gjort karakterene mine fyldigere. Lagt inn en endring i handlingen som gir alt mer mening. Men det er så lett å glemme at den gjæretiden der du ikke gjør noen ting også er viktig, når alt du vil er å få til. Det er lett å glemme at uten den gjæretiden, er det vanskelig å få til noen ting som helst.

Måtte du ha gode dager.

I kjærlighet
Din Kaja